Gasser på for miljøet

«Jeg kaster ikke bort en eneste fis,jeg bare slepper'n på flaske og legger'n på is, du vet aldri når slikt kan komme til nytte.» Øystein Sunde ante neppe hvor rett han skulle få da han skrev teksten til «Kjekt å ha» sent på 80-tallet.

LES FLERE BILNYHETER PÅ: bilikongsberg.no

En del av naturen

23 år etter utgivelsen spør norske politikere virkelig etter en fis eller to på tanken for å gjøre bilen mer miljøvennlig. Naturgass (metan) produsert av kloakk, husdyrgjødsel og matavfall rykker fram som et stadig mer interessant drivstoff.

Drivstoffet produseres som oftest lokalt og er kortreist. I tillegg inngår det som en del av naturens kretsløp og oppfattes som svært miljøvennlig.

– Vi heier fram alle fossilfrie drivstoffalternativer. Biogass er viktig for å bli kvitt utslipp fra kloakk og husdyrgjødsel. Derfor er det godt for lokalmiljøet og godt for klimaet, sier Einar Håndlykken.

Biogass

Miljøstiftelsen Zeros daglige leder mener fremtiden består av flere parallelle løsninger som alternativ til de fossile drivstoffene bensin og diesel:

• Elektrisitet
• Hydrogen
• Biogass
• Biodiesel
• Bioetanol

Biogass har en tid vært brukt som drivstoff i Norge, men først og fremst på kommersielle kjøretøy. Så langt er det i liten grad benyttet til personbiler i privat eie. Tankemulighetene er få og i hovedsak begrenset til Oslo-området, Fredrikstad og Stavanger-regionen.

Møller satser

Men dette ønsker Harald A. Møller, landets største bilimportør, å gjøre noe med gjennom å ta en rekke gassdrevne VW-modeller til Norge.

Informasjonsdirektør Paul Hegna sier importøren i første omgang satser på Passat (150 hk), Touran (150 hk) og lille Up (68 hk), samt varebilen Caddy (115 hk). Også skal neste generasjon av Golf skal gasstilpasses.

I tillegg til gasstanker i gulvet utstyres alle bilene med en liten bensintank, slik at man ikke blir stående langs veien om gassen tar slutt og det ikke er noen tankemulighet i nærheten.

I forbindelse med lanseringen av gassbiler, åpnet nylig Møller, som første bilforhandler, tankstasjon på Slependen utenfor Oslo. Anlegget eies og driftes av Aga.

Sverige valgte tidlig å satse tungt på biogassdrevne biler, og la gjennom et omfattende insentivprogram til rette for innfasing av slike kjøretøy. Det har ført til at 37.000 gassdrevne biler ruller på svenske veier.

Ber om insentiver

Norske myndigheters foreløpig lunkne holdning til slike biler har ført til labert salg. Kjøpernes hovedinsentiv ligger i det avgiftsfrie drivstoffet, som omregnet til samme energiinnhold som i bensin koster 11,20 kroner per liter på Slependen. Til gjengjeld koster bilene i gjennomsnitt 5000 kroner mer enn standardmodellen.

Bilene gis i utgangspunktet ingen avgiftsfordeler, med unntak av at lave utslipp av klimagassen CO2 gir hyggeligere engangsavgift enn om bilen utelukkende kunne kjøre på bensin. Eksempelvis slipper lille VW Up med gass på tanken kun ut 79 gram CO2/km, mot 96 gram/km når den slurper bensin.

Zeros Håndlykken mener myndighetene må lette på avgiftstrykket:

– Fordi bilene er dyrere å produsere burde de hatt et fradrag i engangsavgiften på kanskje 30.000 kroner. Flere biogassbiler på veien ville også gjort satsingen på infrastruktur mer industrielt interessant.

Til sammenligning gis bioetanolbiler 10.000 kroner i avgiftsrabatt.