Konsert med høyt tempo

Det er sjeldent at kongsbergbandet Your New Favorite White Trash spiller konsert. Det er synd, for de spiller noe av den kuleste musikken i byen.

Meldodiøst

Feite grooves og melodiøse gitarriff, er oppskriften på skikkelig bra musikk. Det har gutta i YNFWT skjønt, og de lager musikken sin deretter.
Det er hjerteskjærende tekster og sint vokal som gjelder, likevell kan man ikke annet enn å bli i godt humør når gutta spiller, det er rett og slett så bra at man må flire litt.

Langt unna

Det er sjeldent de har mulighet til å spille, siden to av gutta holder til i Australia for å studere. Det blir litt vanskelig å øve når distansen er så stor, men det hindrer dem ikke i å lage låter.
Gutta lager låter hver for seg, og setter dem sammen når de møtes, det er er en ordning som fungerer bra for alle sammen.

Effekter

Det oslobaserte bandet Do You Love Melena, har også skjønt hvordan man lager fengende musikk. Dette var det bandet som hadde med seg mest instrumenter, og det hørte man på musikken.
I tillegg til bra beats og innlevelse på scenen, satset bandet litt mer på effekter enn de to andre bandene. De hadde blant annet med en synthesizer og flere effektpedaler til gitarene. Det ga et mere drømmende lydbilde enn de andre bandene, som var mere rett på sak.

Haraball

Siste band ut var Haraball, og de levde ihvertfall opp til navnet sitt. Det var det bandet som lagde desidert mest liv. Det var pønk som det skal være. Hardt, kontant og rett på sak.
Det dundret løs i vildt tempo fra starten, og med skikkelig rockeposering og sint vokal, kunne det ikke gå feil. De klarte til og med å få igang litt allsang, nede blant publikum. Med låttitler som Kongsberg Knekken, hadde ikke kongsberg publikummet noe annet valg enn å like Haraball.
De fleste gikk nok derfra med litt susing i øra, men det er jo ikke skikkelig pønk hvis ikke volumet er like høy som stemningen.
Dette er jeg sikker på er band vi kommer til å høre mere fra.