Kritthvite frikarer

Sju dansere fra Frikar, kvinnelige felespillere og Alexander Rybak åpner gigantshowet med «Fairytale» – i en litt annen variant enn den vi er vant til.

Hvite klær

– Og sceneklærne var litt mafiaaktige? Helhvitt og med flotte hatter?
– Ja, det er jo kostymeavdelingen som har kommet med dem. Bakteppet er jo så mørkt, så vi måtte ha det for å synes på scenen, sier Sigbjørn Rua.
– Men de er behagelige å danse i, og det er kanskje det beste, konstaterer han.

Til Ål i morgen

Det blir ikke så mye mer Grand Prix på Sigbjørn etter at de 80 sekundene med «Fairytale» er over.
– Nei, det er ikke plass til oss bak scenen, så vi får ikke sett noe særlig mer. Men vi skal jo rett til Ål på søndag og vise forestillingen «Mjølk», så det er bare å stå på, sier folkedanseren.

– Sigbjørn er sjefen

– Sigbjørn er dreven, og det er egentlig han som er sjefen, sier Alexander Rybak.

– Hallgrim Hansegård er en veldig god leder i Frikar, og er jo selvfølgelig sjefen. Men når vi står på scenen er det nok Sigbjørn som drar i mange av trådene. Det vet jeg etter å ha observert gutta, sier Alexander.
 

Sigbjørn smiler litt lurt, men sier de alle samarbeider.

Sterke meninger

Rybak er kjent for å være svært klar på hva han vil, men Frikar har like sterke meninger.
 

– Vi har ikke vært redde for å si ifra hva vi vil, men selvfølgelig på en fin måte. Jeg synes samarbeidet vårt har vært helt fantastisk, sier Alexander.
 

Når Sigbjørn Rua og Alexander Rybak ser tilbake på Grand Prix-året er det akkurat det gode samarbeidet de minnes. Da Rybak og Frikar gjorde sine egne ting.

– For å være ærlig, så er jo Eurovision en koreografert glede. Det er når vi er ute på turné vi virkelig får utvikle samarbeidet, der vi får snakket sammen og virkelig får jobbe med vår greie, sier Alexander.

Les et lengre intervju med kameratene Sigbjørn Rua og Alexander Rybak i Laagendalspostens lørdagsutgave!