Lån-e-bøkene kommer

– Hvorfor skal ikke Buskerud være først ute, og være i bresjen for noe nytt?
Slikt tenkte blant annet Jannicke Røgler, en kongsbergbibliotekar som på fylkesnivå steller mye med mobile og sosiale teknologier. I hånden sitter hun med en stilren skjerm i koksgrå utforming – og på skjermen leser hun "Hvite Niggere" av Ingvar Ambjørnsen. Den er tilnærmet pocketbokstørrelse og snaue centimeteren tykk, og bør få enhver teknofil interessert.

– Egentlig er det litt rart at ingen har lurt på hva jeg sitter med på toget, for den er jo innmari fin å ha med på turen, sier hun.

Fremtidens bok

Både Røgler og biblioteksjef Geirr Karlsen tror den lille skjermen – eller leseplaten – blir fremtidens bok.

Enten kan du laste ned en tittel via en datamaskin på biblioteket, eller rett og slett logge inn på bibliotekets nettside og laste ned.

Dagens papirbøker blir trolig erstattet med den teknologiske avløseren.

– Etter hvert vil vi også se elektronisk papir, som vi bare bretter sammen og stikker i lomma. Kanskje trykte bøker i fremtiden blir et nisjeprodukt for dem som vil ha noe å bla i, mens den vanlige lesehesten vil foretrekke en leseplate, sier Karlsen, som understreker at veien dit er lang.

– E-bøkene vil ikke erstatte den vanlige boken ennå. Men dette er likevel fremtiden, og noe vi vil satse på, sier han.

Derfor sendte biblioteket i Drammen – med Kongsberg og Nore og Uvdal som ivrige tilhengere – en søknad om prosjektstøtte hos ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum).

Trioen var først ute, og har nå fått 350.000 kroner til testing av en ordning for utlån av e-bøker.

Seiler i motvind

– Dette er et stort prosjekt, og vi seiler litt i motvind. Det er ikke så lett å få forlagene med på laget, sier Røgler.

– De norske forlagene er nå i samme situasjon som det plateselskapene var da MP3-filene kom. De vil ikke miste kontrollen over innholdet sitt, sier Karlsen.

Piratkopiering er selve marerittet. Et kjapt søk på en av de største fildelingstjenestene viser hundrevis av norske lydboktitler og engelske e-boktitler.

– Dette er selvfølgelig noe vi også må tenke på: hvordan sikre titlene på best mulig måte? En løsning kan være et vannmerke som avslører hvem som har lastet ned filen første gang, for så å videreformidle den ulovlig, sier Røgler.

– En annen måte kan være en løsning der filen bli uleselig når utlånsdatoen går ut, fortsetter Karlsen.

– Fagbøker forsvinner

Men forlaget er nå litt på gli, og skal gjøre 100 norske titler tilgjengelig for utlån og nedlasting fra nettet. Det gjelder både fag- og skjønnlitteratur – skrevet før 2002.

– Foreløpig er ikke de ferske titlene tilgjengelige, sier Røgler.

Røgler og Karlsen tror at fagbøkene på papir trolig vil forsvinne etter at e-bøkene gjør sitt inntog.

– Kanskje vil lettere skjønnlitteratur og krim bli mer populær på leseplate, mens den litt med tunge skjønnlitterære verkene for mange må være på papir for å sitte og bla i dem. Men det er vanskelig å vite hva folk tenker, sier Røgler.

Kanskje til høsten

Du kan ikke troppe opp på biblioteket i dag for å låne en e-bok. Først skal hele systemet etableres på skikkelig måte. Sammen med det norske selskapet Elittera skal det nye systemet utvikles. Når e-bøkene introduseres i pilotbibliotekene, kan publikum laste ned et antall titler hjemmefra eller fra hvilke som helst sted med nettdekning. Bøkene kan leses på pc, mobil eller leseplate.

– Jeg har forsøkt å lese e-bøker på mobilen, og det blir for smått, sier Karlsen, som har større tro på leseplatene som etter hvert vil komme i flere utgaver.

I dag finnes det et par tilgjengelige på mellom 2.700 kroner og 5.000 kroner.

– Men vi kommer selvfølgelig til å ha noen leseplater som folk kan låne i begynnelsen, slik at publikum kan bli kjent med dem, understreker Karlsen.

Elektroniske tjenester som leseplater og e-bøker har vært tema hos kulturrådet, og ikke minst under verdens største bokmesse i Frankfurt i fjor høst.

– Vi har hundre ting som må løses i løpet av våren. Blant annet skal vi snekre sammen en fullgod tjeneste som vil virke på best mulig måte. Målet er å få i gang tjenesten før sommeren, men det er mulig den timeplanen sprekker, sier Røgler.
– Det er tross alt bedre at vi kommer med noe bra på høstparten, enn å få et halvgodt opplegg til sommeren, legger Karlsen til.

Viktig for distriktene

Biblioteksjef Ingebjørg Ulbaasen i Nore og Uvdal er begeistret over å være del av prosjektet.

– Det er bare kjempespennende. Som distriktskommune er det svært viktig å tilby tjenester der folk bor. Med en brede satsingen på fiberkabel til alle husstander i Nore og Uvdal kommune, har vi også en infrastruktur med kapasitet til å laste ned store datamengder, sier Ulbaasen.

Dermed kan Ulbaasen, som selv har en kilometer til nærmeste nabo hjemme, logge inn og ha et like godt nettilbud som en person i sentrum av Kongsberg.

– Jeg vil tro at mange gjerne benytter seg at et slikt tilbud, i likhet med å laste ned video og musikk, sier Ulbaasen.

Utfordringer venter

Tjenesten skal være med på å modernisere internettportalen til bibliotekene, nettsider som kanskje har sett sine bedre dager, innrømmer de to.

– Folkebiblioteket var blant de første til å satse på nettsider, men vi er nå langt etter i utviklingen. Det er vel ikke nettsidene vi er mest stolte av, humrer Røgler.

Prosjektgruppen vil også se utover i Europa for å hente erfaringer fra land der e-bok-utviklingen er kommet lenger enn i Norge. Tyskland, USA og Danmark har lenge jobbet med akkurat dette.

– Spesielt vil Danmark være interessant, siden bibliotekene der sliter mye mer enn våre norske. Teknisk sett er nok prosjektet fullt overkommelig, men det er mange lisenser og avtaler som må hales i land før vi lanserer tjenesten for publikum, sier Røgler.

Publisert tirsdag 10. februar 2009 kl. 00:00.
Sist oppdatert tirsdag 10. februar 2009 kl. 12:56.