Pink Floyd-gnister

Meldingen kom overraskende; "Antionio, jeg har skaffet oss spelleoppdrag. Passer det å øve på søndag?".

– Vi var egentlig fire stykker som spilte for 10 år siden, forklarer Antonio Derrica, vokalist og gitarist i High Hopes.

– Men så dro folk hver til sitt. Sigmund forsvant til Litauen, og det tok 7-8 år før han kom tilbake. Da hadde han frambrakt en spillejobb. Det var høst i 2005 da jeg fikk meldinga, sier Derrica.

Fra danseband til Pink Floyd

– We don't need no education. We don't need no thoughts control, synger High Hopes.

Bortimot samtlige av de åtte medlemmene er ferdigutdannede, og flere har passert 30 år – men opprørsånden kommer fremdeles til uttrykk.

– I begynnelsen spilte vi til dans, mens det blei mye Pink Floyd i øvingslokalet, sier Derrica. Siden 2005 har de øvd i en sandsværlåve. Lørdag kveld fikk lokalbefolkningen erfare hva to års hardt arbeid er verdt.

Lukket du øynene og glemte alt rundt deg, unntatt lyden fra scenene, var det ingen kunst å drømme seg tilbake til 1979 da kjempehiten "Another Brick in the Wall" ble spilt verden over. Så langt har High Hopes nådd, dansebandkarrieren er forløp lagt på hylla – men de vil enda lenger.

– Ambisjonene er definitivt å bli Norges beste på å covre Floyd, sier Derrica.

– Men hvorfor akkurat Floyd?

– For å svare litt tradisjonelt på spørsmålet; det er musikk som har overlevd siden 70-tallet, og det kommer til å bli likt i årtier framover. Det er yngre og yngre mennesker som hører på Floyd. Puls-CD-en ligger fremdeles på listetoppen, sier Sigmund Ruud.

Konserten rullet videre. Noen av høydepunktene som stakk seg fram var Hey You (1979), Shine on you crazy Diamond fra det millionselgende albumet Wish You Were Here og Comfortably Numb. Ruud og gitaren tok helt av. Avslutningen på vakre Comfortably Numb overbeviste publikum som omsider kom til liv. I salen ble et par så revet med, at han brukte hennes venstre bein som gitar.

Tett opp mot originalene

– Den 2. mars spiller vi på Energimølla. Hadde vært fint om noen stiller opp der også, oppfordret Vegar Omholt tilskueren.

Dette er for så vidt ikke et dårlig råd. Ruuds gitarspill er blant det voldsomste underskrevne har hørt. High Hopes kan dessuten skilte med noe de fleste coverband aldri vil oppnå; de har lagt musikken så nært opp mot Floyd-originalene at ekte Floyd-fans aldri vil gå skuffet fra en konsert. Og om du ennå ikke er hekta, da er High Hopes et godt sted å starte.

PÅ KONSERT:
"High Hopes"
Pink Floyd-aften
Sted: Vittingen kulturhus, Hvittingfoss
Publikum: ca. 50

Publisert mandag 12. februar 2007 kl. 00:00.
Sist oppdatert mandag 12. februar 2007 kl. 12:49.