Sønnen åpner Guy Krohg-utstilling

Det forteller Frode Krohg som lørdag åpner en større utstilling av sin far Guy Krohgs arbeider i Galleri Dyrmyr.

Ikke glemt

– Veldig mange kunstnere blir glemt fordi ingen sørger for at arbeidene deres blir utstilt og synliggjort etter deres død. Jeg ønsker ikke at dette skal bli min fars skjebne. Derfor synes jeg det er veldig positivt at Galleri Dyrmyr viser et stort spenn av hans arbeider. Det bidrar til han fortsatt huskes av et større publikum, fastslår sønnen.

Han peker samtidig på at faren la stor vekt på at arbeidene hans skulle være tilgjengelig for så mange som mulig, noe som gjenspeiler seg i prisene.

Mange arbeider

På utstillingen vises et åttitall arbeider. Det dreier seg om både malerier, akvareller og litografier som skriver seg fra et langt kunstnerliv. De eldste arbeidene daterer seg tilbake til 1936, mens de nyeste ble skapt nær opp til hans død i 2002.

Frode Krohg tegner et bilde av en særegen kunstner som gjorde sine egne veivalg i en brytningstid i norsk kunsthistorie.

Mens hans malerkamerater som Jacob Weidemann, Tore Heramb og Bjarne Brunsvik lot seg inspirere av den norske naturen hentet Krohg sine motiver fra reiser i Spania og Frankrike. Med disse som utgangspunkt skapte han bilder inspirert av dagliglivets små hendelser - ofte relatert til Paris-miljøet, hvor han vokste opp. Familien var også et flittig benyttet motiv.

– Du kan gjerne si at han svært ofte søkte det teatralske i daglivet, sier sønnen.
– Det fantes imidlertid et unntak. Etter at han fikk hytte på Hvaler begynte han å male motiver med utspring i naturen like utenfor hyttedørene. Det være seg kvinner og barn som solte seg, båter, bølger og havets brenninger mot svaberget, tilføyer han.

Arbeidet hardt

Frode Krohg mener det er viktig å avlive «bohem-myten» som ofte er knyttet til kunstnere fra denne generasjonen. Og ikke minst til Guy og hans kone, skuespillerinnen Sossen Krohg.

– Far hadde som prinsipp at han skulle male hver dag. Han hadde fast «kontortid» mellom klokken 10 og 14. Da arbeidet han enten i atelieret eller jaktet på nye motiver.

– Det er også typisk for far at han malte helt til det siste. Jeg kan huske at han hadde gule, grønne og blå malingsflekker på fingrene siste gang jeg så ham da han åndet ut 85 år gammel etter et langt og bevigenhetsrikt kunstnerliv.