– Under den nest siste konserten, ble jeg 14 år igjen.

Jeg var en av de hylende jentene som hadde to klokker, skinnremmer og hullete bukser. Det er lenge siden nå, men under den nest siste konserten med a-ha, ble jeg 14 år igjen.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke dra på avskjedskonsertene. Det ville bli for trist. Men da det ble lagt ut ekstra billetter på tirsdag, klarte jeg ikke å stå imot lenger. Plutselig kjente jeg a-ha-feberen igjen. Jeg bare måtte få tak i billett. Og jeg klarte det til slutt. Som jeg har gjort så mange ganger før. Jeg fikk også med meg min medfan og barndomsvenninne fra Sigdal på konserten. Å være på a-ha-konsert er ikke det samme uten henne. Vi fikk en siste konsertopplevelse med «Take on Me», «The Sun Always Shines on TV» og ikke minst, vår felles favoritt «I’ve Been Losing You».

Del

Tweet

Og konserten ble som så mange ganger før. Vi var varme, svette, glade og helt utslitte etter at siste tone av «Take on Me» var spilt. Forskjellen var bare at denne gangen visste vi at det var siste gang vi hørte dem. Det var vemodig, men ikke så trist som vi trodde. Det hadde nok noe med at Morten, Pål og Magne var så glade på scenen. Det var helt tydelig vemodig for dem også, men de virket ikke triste over at pop eventyret er over.

– Takk for at dere har vært en del av våre liv, og takk for at dere lot oss være en del av deres liv, sa Morten Harket under konserten.

Han vokste opp i Kongsberg, fordi hans legefar jobbet på sykehuset her. Men familien flyttet etter hvert til Asker, og bodde der da Morten ble superstjerne.

Nå, 25 år senere har a-ha solgt 31 millioner album og hatt 64 listetopper over hele verden. Det gjenspeilet også publikum som var på avskjedskonsertene. Fans fra hele verden hadde kommer for å ta farvel med dem.

LES OGSÅ: Morten Harket og a-ha fikk prisen for tidenes nummer én-hit på VG lista.

«Vi skal savne dere» sto det på en stor plakat bakerst i Oslo Spektrum under konserten vi var på. Klart vi kommer til å savne dem, men jeg tror ikke de blir helt borte. Morten kommer sikkert til å gjøre flere soloprosjekter, Paul det samme og Magne har så stor suksess som kunstner at vi helt sikkert ikke har sett det siste av dem.

Men jeg tror ikke a-ha som band kommer til å spille sammen igjen. Fansen har blitt eldre i takt med dem, og det er bra at de gir seg når de fremdeles er på topp. De får selvfølgelig en sekser på terningen av meg, selv om lyden som vanlig var grumsete og Morten ikke traff alle de høye tonene denne gangen heller.

Men en ting overrasket meg under konserten – det var så mange menn der! Da vi sto i kø utenfor Drammenshallen i bitende kulde fra klokka 08 om morgenen for å komme så nær heltene som mulig under konserten, var det nesten ingen gutter der. Kanskje har mannfolka kommet fordi dette er slutten for Norges største pop-band. Bare for å ha vært der, lissom. Eller kanskje har de endelig skjønt at gutta i a-ha faktisk er gode musikere.
Det har vi andre visst hele tiden. Med forbilder som The Doors og Uriah Heep har de en mørkere side ved musikken, som gjør dem til noe mer enn et pop-band. Så takket da også Magne Furuholmen, som alltid har vært min favoritt, med et Doors sitat under konserten vi var på:
– Thank you, my beautiful friend.
The End.