SPORLØST BORTE: Mottaksjef Steinar Flom i Kongsberg opplever at asylsøkere stadig forsvinner fra mottaket uten noen form for beskjed. Ofte må han bare slette navnet til asylsøkerene i sitt datasystem.
Kjøp bilde20 asylsøkere forsvinner hvert år
Hvert eneste år forsvinner minst 20 asylsøkere fra asylmottaket i Kongsberg.
Dette er saken:
- I løpet av de tre siste månedene har det forsvunnet 12 asylsøkere fra Kongsberg statlige mottak (Hero).
- Disse er fra Afghanistan (8), Irak (2), Somalia (1) og Tsjetsjenia (1).
- Felles for alle er at de har fått endelig avslag på asyl i Norge.
- I tillegg oppholder det seg åtte asylsøkere i Kongsberg som har fått endelig avslag, og som er innstilt på å reise hjem.
- Kongsberg statlige mottak har 180 plasser. Akkurat nå er det 167 personer i mottaket (126 menn, 24 kvinner og 17 barn)
Hvor de blir av er det ingen som har den ringeste anelse om. De er som sunket i jorden uten å ha gitt noen form for beskjed om sin videre tilværelse.
Uten forvarsel
Bare i løpet av de tre siste måneder har 12 personer forlatt mottaket i byen og har nærmest opphørt å eksistere.
– Dette er helt normalt. Minst ti prosent av asylsøkerne blir plutselig bare borte. Vi får aldri noe forvarsel, det er aldri en lapp med en beskjed eller noen som overhodet vet noe som helst om hvor de har tatt veien, sier leder Steinar Flom på det statlige mottaket i Kongsberg.
Har rår over 180 plasser som asylsøkere disponerer.
Blir slettet
Det er likevel ett fellestrekk for dem som plutselig går under jorden. Alle har fått endelig avslag på opphold i Norge. De har fått en frist for frivillig å forlate landet, eller at dette er like om hjørnet. Det betyr at mulighetene for å ytterligere anke, ny søknad eller andre forsøk er brukt opp.
– Når vi oppdager at noen er blitt borte, så sletter vi vedkommende i vår database, og for oss så opphører de å «eksistere». Hva skal vi ellers gjøre? De ønsker jo ikke å bli funnet, og mister dessuten alle rettigheter, forteller asylsjefen i Kongsberg.
Unntaket er når enslige mindreårige forsvinner. Da plikter Flom å varsle politiet. Til nå har de ikke «mistet» noen så unge asylsøkere i Kongsberg.
Går i svart
Steinar Flom mener det er to veier de fleste går når de forlater hans trygge rede med gratis tak over hodet, og flere tusenlapper fra Staten i måneden for å skaffe mat på bordet.
– Noen reiser til andre land, men de aller fleste livnærer seg trolig med svart arbeid. Det er enkelt å finne relasjoner og nettverk i Norge med andre fra eget opprinnelsesland, tror Flom.
Kommer tilbake
Selv om asylsøkere brått fordufter, er det ikke uvanlig at de like overraskende dukker opp på nytt. Etter flere år kan Flom få en telefon fra Utlendingsdirektoratet, som trenger plass til en ny asylsøker.
– Jeg har opplevd at asylsøkere som kom til Norge i 2001 og som har vært helt ute
av våre systemer i årevis, plutselig melder seg på nytt. Da har vi plikt til å stille opp
med både seng og tak over hodet, forteller han.
Han får aldri noe svar på hvor de har vært eller hva de har gjort i den perioden de har vært ute av hans kontroll.
- Et stort problem
Politistasjonssjef Glenn Rhoden i Kongsberg liker ikke at folk bare forsvinner i løse lufta.
– Det relativt høye antall asylanter som blir borte hvert år er problematisk. Det gjelder både av rent menneskelige hensyn, og av hensyn til mulig kriminalitet som begås av denne gruppen. Vi kan likevel ikke si at kriminaliteten har endret seg vesentlig etter at vi fikk et asylmottak i byen, sier Rhoden til Laagendalsposten.
