Bedre veiforvaltning på 1200-tallet

På et folkemøte på Høgheim-lokalet i Lyngdal fredag stilte et engasjert panel for å snakke om betydningen av gode veier i bygda.

Vilrid Femoen i Opplysningsrådet for Veitrafikken, manet til kamp for å få gjennom et slikt krav.

– Det stilles kvalitetskrav til alle deler av det offentlige. Det skulle tatt seg ut dersom annethvert glass med vann vi drakk fra springen kanskje var farlig, sa hun.

Lov

Hun henviste også til at slike lover fantes på 1200-tallet i Norge, og at de ble håndhevet.  I  Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 stod det at veien skulle være 4.20 meter bred og at den skulle kontrolleres regelmessig. For hver gang kravet ikke ble innfridd vanket det bøter.

For å sjekke om veien var for smal satte de seg på hesteryggen midt i veien. I hendene holdt de en stang som var nøyaktig 4.20 meter. I enden av stangen hadde de to ringer. Om en av ringene falt av var veien for smal og det vanket to shilling i bot.

– Det er et tankekors at de hadde en bedre veiforvaltning på 1200-tallet, særlig her i Norge hvor vi er så avhengig av bilen for å opprettholde bosettingen i hele landet, sier Femoen.

– Det fins i dag regler for at bilen ikke skal skade veien, men ikke motsatt, sa hun.

Femoen ble loset rundt på dårlige veier i forkant av møtet, og hun var ikke imponert.

– Jeg har sett mye dårlige veier på Vestlandet tidligere i år, men dette er langt dårligere, sier hun med referanse til fylkesveinettet i Flesberg, Øvre Eiker og Sigdal.

Lyngdal i Flesberg har som kjent et par av landets verste.

Fylkesvei 99 er en gjenganger i avisen. Fylkesvei 63 over Letmolia er rett og slett en grusvei, og en dårlig sådan.

Folk er provosert

Bygdefolk er provosert over at de i årevis har klaget, uten å nå fram.

De reagerer også på prioriteringene. Blant annet er det snakk om å bruke seks millioner på Toskjebrua i Flesberg, som ifølge de lokale, strengt tatt ikke er nødvendig.

Veivesenets mann, Tore Bråten, erkjente på møtet at de ikke har penger til vedlikeholdet de ønsker å gjennomføre.

Når det gjelder den aktuelle brua rammes dette av et annet planverk, som blant annet har med muligheten til omdirigering dersom noe skjer, samt at alle bruene skal etter planen tåle ti tonns akseltrykk. Toskjebrua tåler åtte tonn.

– Og jeg vet at det fuskes her, la Bråten til.

Lundteigen i kampform

Per Olaf Lundteigen (Sp) er overbevist at det må komme en minstestandard for å tvinge fram vedlikeholdet. Han er også opptatt av at veimidler regnskapsteknisk må presenteres annerledes.

– Om det bevilges en milliard til vei, betyr dette ikke en milliard dette ene budsjettåret, men en milliard fordelt utover de 40 årene en vei skal vare, sa han.

Han talte også veldig engasjert om veienes betydning for folk på bygda, noe han mener er et være eller ikke være for næringsliv og beboere.