Bredt spor på Sørlandsbanen

Kongsbergbanen fikk bredt spor og ble forlenget til Hjuksebø.
Den smalsporete Kongsberg-banen ble offisielt åpnet på høsten i 1871. Fordi den nye banestrekningen fra Drammen over Hokksund til Bergen skulle ha bredt spor, måtte også Kongsberg-banen legges om til samme sporbredde.

Omleggingen til bredt spor fram til Kongsberg var ferdig 1. november 1909, en måned før Bergensbanen ble offisielt åpnet. Sommeren før hadde Stortinget bevilget penger til forlengelse av Kongsberg-banen fram til Skien, slik at den kunne koble seg til Vestlandsbanen, eller Sørlandsbanen som den jo heter i dag. 

Skulle du reise mot Sørlandet med tog fra Drammen, før Sørlandsbanens tid, måtte du ta den smalsporete Vestfoldbanen til Eidanger for så å bytte til et tog som gikk på bredt spor. 

Da arbeidet med å forlenge Kongsberg-banen tok til var allerede Brattsbergbanen, Skien – Notodden, bredsporet. Derfor var det om å gjøre å få hektet på strekningen Kongsberg – Hjuksebø, så hele strekningen fra Christiania til Sørlandet kunne kjøres på bredt spor.

Arbeidet med strekningen Kongsberg – Hjukesbø tok til i august 1912. Dette var et krevende arbeid. Bare innenfor byens grenser er det flere tunneler og skjæringer. Den 3. mai 1916 skjedde en forferdelig ulykke. Kongsberg Dagblad hadde overskriften: «Frygtelig Ulykke ved Sørlandsbanen». Laagendalspostens overskrift var «Dynamit i Borehullet». Det arbeidet fem mann ved en tunnel på Korpemoen denne dagen. Klokka var ikke blitt mer enn halv åtte på morgenen da ulykken skjedde. Salven gikk plutselig av og drepte to og skadet to av de fem. Tre av arbeiderne var i slekt, en far og to sønner. Faren ble drept og en av sønnene skadet av steinsprut. Den andre drepte etterlot seg kone og to små barn.
Dette var nok ikke den eneste ulykken innefor Kongsbergs grenser. Laagendalsposten skrev nemlig 3. mai 1916, at «Ved halvotte Tiden idagmorges har Sørlandsbane-anlægget igjen krævet to menneskeliv ...».

 Sørlandsbanen forandret bybildet til Kongsberg for all framtid. Gater ble delte av skinnene og noen forlenget og lagt under bruer. Eksempler på dette finnes langs hele banelegemet. For eksempel på østsida av Jernbanebrua, som var under bygging allerede i 1914, der Numedalsveien har fått ny trase med bru over jernbanen. På hver side av brua finner vi en kort veistomp som ender ut mot skinnegangen.

Bildet viser arbeidet på Sørlandsbanen rett syd for Sandsværmoen stasjon. Helt til venstre, utenfor bildet, går Riegelsbakken. Bygningen med den høye pipa litt til høyre for midten er huset til baker Hafnor. Bakeriet lå på hjørnet av Sandsværveien og Meynsgate.