Buss i Gågata

Sentrumsplanen møter stor interesse blant folk. Det var fullt hus på Waterhole Kongsberg fredag morgen da kommunens prosjektleder Ingebjørg Trandum orienterte.

Kommunen lover full åpenhet rundt alle sider av planen. Mye er lagt ut på nettet. Alle som vil skal få mulighet til å gjøre seg kjent med innholdet. I rådhuset blir det to åpne orienteringsmøter 13. og 15. september.

15. oktober er siste frist for å gi høringsuttalelse. Kommunestyrebehandling og endelig vedtak blir senhøstes eller til vinteren.

Gågata

Ett av Ingebjørg Trandums mange poenger på Waterhole-møtet, var tanken om å åpne Gågata for trafikk.

Planleggerne tenker seg en liten, moderne og miljøvennlig buss som kan kjøre gjennom gata som nå er stengt for motorisert ferdsel. Hvis dette skal gjennomføres, må kommunen fjerne oppbyggingen med stein og beplantninger midt i gata.
Ingebjørg Trandum sier til Laagendalsposten at det ikke er meningen å åpne Gågata for vanlig biltrafikk. Planleggerne ønsker seg en god blanding av gående, syklende og bussen.

– Men vi har ikke penger på budsjettet til å gjennomføre dette på kort sikt, sier Trandum.

Byaksen

Buss fra Knutepunktet, tvers gjennom Storgata, over Nybrua mot Klokkerbakken og teknologiparken, blir en markering av Kongsbergs byakse. Aksen er sentral rundt tenkningen om et fremtidig Kongsberg sentrum.

Planleggerne og politikere i formannskapet ønsker at Kongsberg by kan utvikle seg i alle retninger ut fra byaksen, men de mest sentrale publikumsfunksjonene skal ligge inntil selve aksen.

Ingebjørg Trandum sier at denne løsningen er drøftet med Norges mest anerkjente utviklingsmiljøer for byplanlegging, og disse miljøene anbefaler aksemodellen.

Pulserende by

På møtet trakk prosjektlederen fram målsettingene med planen: en mer pulserende by, rekreasjonsområder på grøntområder ved elva, Flåtalandet skal ikke bli berørt av utbygging, møteplasser i byen der folk fra forskjellige miljøer og med ulik kunnskap kan treffes.

Planleggerne ser muligheter for utvikling av bysentrum ved å ha steder der det er bra å snakke sammen. Ut fra de uformelle møtene kan det komme ulik næringsvirksomhet og andre arbeidsplasser enn i teknologibedriftene. Slike arbeidsplasser er nødvendige for å trekke teknologisk ekspertise til byen og bedriftene. Bredde i jobbtilbudet gjør det enklere for ingeniørenes partnere å få arbeid.

I kommunen brukes uttrykket «spaghettiby» for å signalisere at det skal være mange myke tråder mellom menneskene.

– Vi må ha kontinuerlig nytenkning hvis Kongsberg skal bli kunnskaps- og teknologiby også i fremtiden, sier Ingebjørg Trandum.

Barnehager i sentrum

Et vesentlig poeng er at hele sentrum nå reguleres slik at utbyggere slipper å lage egne reguleringsplaner, forutsatt at de holder seg til rammene i sentrumsplanen.

Nye barnehager midt i Kongsberg er ett av flere tiltak for å få mer bosetting i bykjernen. Kommunen jobber med fagmiljøet i Husbanken for å se på mulighetene for rimelige boliger sentralt. Kvartalet fra Skolegata til Kongens gate kan bli et forbilde for fremtidens sentrumsboliger. 2.000 mennesker skal bosettes i planområdet som strekker seg fra Hellebæk i nord, og fram til teknologiparkens porter i sør. I dag bor det ca. 1.000 personer i sentrum.

Med et slikt mål, vil det fortsatt bli betydelig boligbygging rundt om i kommunen hvis folketallet vokser til 30.000-40.000 slik prognosene sier.

Politikerne har sagt nei til stort kulturhus. I stedet arbeides det med å inkorporere kulturarenaene i forskjellige bygg ved siden av at Kongsberg må spille på de ressursene byen har fra før.