– Dårlig styring og overoptimisme

Det fastslår økonomiprofessor Lars Erik Borge ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) i Trondheim.
Borge, som også er leder av teknisk beregningsutvalg for kommuneøkonomi, har på oppdrag for Laagendalsposten fingransket budsjettene og regnskapene for Kongsberg kommune ti år tilbake i tid.

Gode rammebetingelser

I et notat konkluderer Borge med at den svake utviklingen i Kongsberg "vanskelig kan forklares med svake økonomiske rammebetingelser". Borge peker på at Kongsberg har skatteinntekter som per innbygger ligger klart over landsgjennomsnittet.

"Frie inntekter per innbygger er høyere enn i sammenlignbare kommuner og korrigert inntekt er om lag på landsgjennomsnittet. Riktignok hadde kommunen en relativt svak inntektsutvikling i 2003 og 2004, men den svake utviklingen i 2003 må ses i sammenheng med den svært høye skatteinngangen i 2002. Og hvis perioden etter årtusenskiftet ses under ett, har Kongsberg hatt en bedre inntektsutvikling enn øvrige kommuner", skriver Borge og legger til:

"De svake driftsresultatene hadde i hovedsak sammenheng med optimistisk budsjettering og svak økonomistyring. I årene med store underskudd (2001, 2003 og 2004) var det betydelige budsjettoverskridelser, særlig i pleie- og omsorgssektoren. Videre var skatteanslaget for optimistisk i 2003 og i 2004 hadde kommunestyret budsjettert med "uspesifiserte merinntekter"".

– Burde ha kuttet utgifter

Borge utdyper overfor Laagendalsposten sin ramsalte kritikk av politikere og kommuneledelsen i Kongsberg.
– Man burde ha satt i verk tiltak på utgiftssiden. Når man vedtok budsjettet for 2003 burde man ha skjønt at det var basert på et for optimistisk skatteanslag. Her burde man iverksatt tiltak på utgiftssiden og kuttet kostnader. Når det ikke ble gjort og skattesvikten ble stor, da ble underskuddet for stort til å håndtere. Da var løpet i realiteten kjørt, sier Borge til Laagendalsposten.

Kritikken fra økonomiprofessoren rammer i første rekke Høyre og daværende ordfører Morten Eriksrød. Men det dårlige styret strekker seg også inn i ordførerperioden til Vidar Lande (Ap), som fra 2003 og til 2007 styrte Kongsberg basert på et flertall bestående av Ap, SV, Sp, Venstre og KrF. Men i hovedsak får Lande adskillig bedre attest enn sin forgjenger.

Dårlig styring

Borge peker i sine vurderinger på at Kongsberg har innbyggere med ganske høyt inntektsnivå og at kommunen dermed har ganske høye skatteinntekter.

– Men underskudd kan oppstå også i kommuner med høye inntekter. Det hjelper ikke med høye inntekter dersom styringen er dårlig, sier Borge.
– Hvordan er styringen i Kongsberg i forhold til andre kommuner?
– Kommunen hadde relativt store negative driftsresultat i tre av fire år. Det er det nokså sjelden at skjer i Kommune-Norge. Det er relativt liten prosentvis andel kommuner der dette forekommer.
– Hvordan har styringen vært etter 2003?

– Det ser ut til å ha gått veldig mye bedre etter 2004. Den gang hadde Kongsberg en realistisk skatteprognose. Men kommunen fikk likevel en lavere skattevekst enn resten av landet. I 2004 var det dermed litt blandet. Noe var uheldige omstendigheter.

Men fortsatt var det litt dårlig økonomistyring og fortsatt litt optimistisk budsjettering på andre ting enn skatt. I 2005 og 2006 ser det ut som man har fått orden på økonomistyringen. I 2006 hadde Kongsberg et netto driftsresultat som gjennomsnittet av kommunene. Det er respektabel oppretting i løpet av et par år, mener Borge.

For å lese hele rapporten trykk på linken til høyre

Les mer i Laagendalspostens papirutgave

Publisert torsdag 27. desember 2007 kl. 00:00.
Sist oppdatert torsdag 27. desember 2007 kl. 12:52.