Dette er byens første moské

Det muslimske trossamfunnet har vært på jakt etter et samlingssted de tre siste årene, og nå har foreningen slått seg ned i Christian Augusts gate 12, som eies av Ekra Eiendom.
Her samles muslimer i Kongsberg-distriktet til møter, bønn og sosialt samvær.

Ikke bønnerop

Leder av foreningen, Oussama Tlili, ber Laagendals- posten avvente med å fotografere innendørs til de har kommet lenger i oppussingsarbeidet, men han sier vi bare kan ta turen innom for å kikke.
Noen tepper ligger på gulvet og sko står plassert ved inngangen, siden man må gå barbeint i bønnerommet.
De Laagendalsposten har snakket med fra miljøet selv, omtaler stedet som en moské, mens "et forsamlings- lokale" også kan være et passende uttrykk.
Så vidt Laagendalsposten forstår, kan ikke bønnerop høres på gateplan.

Vil integreres

Tlili forteller at medlemmene i trossamfunnet er personer som har bodd på Kongsberg i mange år, og som ser det som positivt å ha et samlingssted for muslimer.
– Vi ønsker å hjelpe nykommere til raskere å forstå det norske samfunnet. Håpet er at de skal unngå å bli isolert i en leilighet eller et rom i et flyktningemottak, eller å ha utgangen ved Stortorvet som samlingsted. Åpenhet overfor lokalsamfunnet er en sentral del av senterets arbeid, sier han.
Brukerne av lokalet er flyktninger fra Afghanistan, Somalia, Irak og Palestina som alle venter på svar på sine asylsøknader.

Mottar støtte

Tlili sier at alle som ønsker å besøke lokalet er velkommen til å bli kjent med brukere og akvitietene som foregår der.
– Arbeidet som gjøres i lokalet er frivillig og ingen mottar noen form for betaling for å være i lokalet eller gjøre tjeneste for senteret som vasking, maling og lignende, sier Tlili.
Laagendalsposten får opplyst hos Fylkesmannen at Kongsberg Islamske Kultursenter mottar støtte fra Fylkesmanneen og Kongsberg kommune basert på antall medlemmer, i likhet med mange andre trossamfunn.
– Det utbetales 357 kroner per medlem og i juni ble det utbetalt til 92 medlemmer. Omtrent det samme beløpet utbetales fra kommunen, forteller Hanne Mathisen hos Fylkesmannen.
Etter det Laagendalsposten har grunn til å tro drives det derfor i tillegg en form for kollektsamling som en del av finansieringen.