FOLKEKJøKKENGåRDEN: : I denne gården var det mulig å få seg et godt og rimelig måltid mat fram til 1960, da Folkekjøkkenet ble nedlagt.
Kjøp bildeFolkekjøkkenets 25 års jubileum
Kongsberg kommunale folkekjøkken åpnet sine dører, under første verdenskrig, 1. mai 1918.
Kongsbergs befolkning fikk dermed et lenge etterlengtet spisested med rimelig og god mat. 25 år senere kunne Folkekjøkkenet feire 25 års jubileum, under andre verdenskrig.
Folkekjøkkenet holdt først til i Kirkegata, der firma Rolf Liane holder hus i dag. Senere flyttet spisestedet opp i det som ble hetende Folkekjøkkengården, på hjørnet av Nansensgate og Christian IVs gate. Det var enkefru Hanna Bekken som var bestyrer de første 19 årene, så overtok Josefine Nilsen.
I 1923 kostet middagen kr. 1,50 og lunsjen kr. 1,25, og kongsbergfolk visste å sette pris på både maten og prisene.
«– Hvorledes har De det på terskelen til jubileet?» spurte Lps journalist fru Josefine Nilsen. «Svært bra med folk, men lite med mat, svarer fruen. Kjøtt har det jo ikke vært tale om. Folk er jo flere uker tilbake med tilleggskortene, så det er ikke å vente. Det blir like for alle. Etter nyttår har det vært bedre med fisk, så vi har kunnet servere også tilfeldige gjester middag, ellers var det enkelte dager hvor vi så vidt hadde nok til de faste. Det er jo ikke bare hovedmåltid om å gjøre, men også suppe, og når det ikke er gryn, eller sukker å få, og smått med grønnsaker, og man ikke har kjøttkraft å ty til, så er det ikke greit, men vi har klart det, og gjestene våre har vært svært forståelsesfulle og det letter betydelig på arbeidet og humøret for den som skal stelle med maten. Så har jeg også veldig flink hjelp, så det er blitt forholdsvis lett å arbeide.» Fru Nilsen kunne også fortelle at det var installert nye maskiner og inventar, som gjorde jobben lettere for de sju ansatte. På en vanlig dag var det i gjennomsnitt 150 gjester innom for å få seg en rimelig matbit. Enkelte dager kunne de ha så mange som 200 personer til bespisning.
«Folkekjøkkenet ble startet under forrige verdenskrig, da det var florissante tider. Senere kom nedgangstiden og dårlig økonomi. Jeg har for så vidt hatt en takknemlig oppgave, som det var begynt å snu seg, da jeg overtok kjøkkenet. For tiden er økonomien bra, det kommer an på hvorledes det blir, når krigen er slutt da,» sa bestyrerinnen til slutt.
Folkekjøkkenet greide seg godt også etter krigen, og mang en kongsergenser mente at maten på Folkekjøkkenet var både god og rimelig den gangen også, men behovet var ikke lenger til stede for et spisested med billig og god mat, dessverre. I juni 1960 bestemte derfor Folkekjøkkenets styre å legge ned driften.