Ingeniørvesenet får dampveivals

På begynnelsen av 1920-tallet var ikke biltettheten all verden. Men bilene slet ned gatenettet mye raskere enn hesten, så det var maktpåliggende å få tekniske hjelpemidler for å holde gatene i akseptabel stand. Med en dampveivals for eksempel.

Året er 1922. Om ikke lenge kunne Kongsberg by feire sitt 350-års jubileum. Da skulle byen stå fram i all sin glans. For at gatene skulle framstå som nærmest perfekte til det store jubileet burde ingeniørvesenet anskaffe seg en dampveivals, mente stadsingeniør Walter Klaussen.
30. juni i 1922 hadde Lp tre artikler om saken. Den gjaldt valget mellom å kjøpe dampveivals eller en «kombinert vandings-, laste- og sneplogautomobil». Formannskapet ønsket lastebilen som kunne brukes både som vannvogn og til snøbrøyting. Det ble avsatt 32.000 kr. til innkjøp av bilen. Imidlertid falt prisen til 26.000 etter at formannskapet hadde sagt sitt. Allikevel forholdt man seg til den opprinnelige prisen.
Stadsingeniøren var ikke enig med formannskapet. Noe han begrunnet i en lengre artikkel i Lp hvor det blant annet står: «Den kveld formandskapet realitetsbehandlet budgettet for kommende aar kom det en deputasjon til mig og spurte hva jeg i første række mente kommunen burde anskaffe for at faa veiene i orden. Mit svar var: ’dampveivals og kombinasjonsbil – begge dele’. Deputasjonen oplyste saa at det foreløbig kun vilde bli tale om en av delene. Jeg sa da at det fik bli dampveivals.»
«Skal vort ubeskrivelig slette veinet i en nogenlune nær fremtid bli i bedre forfatning, maa der tas et krafttak i form av bevilgninger til byens ingeniørvæsen. Og det krafttak bør tas nu, mens byens indtægter er nogenlunde store».
Fredag 30. juni 1922 ble budsjettet behandlet og 3. juli sto referatet. Bystyret gikk inn for dampveivals. Det var det ingen tvil om. «Men med det i forrige nr. nævnte tilbud fra firmaet om at ta 10.000 kroner nu og 16.000 paa næste aars budget, hvis bystyret besluttet kjøp ogsaa av vandvogn, klarte formandskapet sig ut av knipen ved å foreslaa: Der bevilges 32.000 kr. til indkjøp av dampveivals og vandvogn, den siste betales med 10.000 kr. nu og resten paa næste aars budget.»
Dette forslaget ble enstemmig vedtatt. Dermed hadde formannskap og bystyre løst saken til glede og tilfredshet for alle parter. I 1923 kunne sølvverket feiret sitt 350-års jubileum og i 1924 var det byens tur til å feire at det var 350 år siden Christian IV sto ved Korset og pekte ut hvor byen skulle ligge. Med de nye innvesteringene var byen godt rustet til å få skikk på gatenettet innen feiringene tok til.