KA i Rollag gjennom krisa

For halvannet år siden rådet usikkerheten i Rollag. Kongsberg Automotive ble rammet knallhardt av finanskrisen. Bilsalget stupte, og bilprodusentene bestilte færre lastebildeler enn før.

Laagendalsposten tok temperaturen på lokalsamfunnet. Frisøren var engstelig. Kassadamene, likeså. Og lærerne lokalavisa møtte på et jorde, med en liten armé skiløpere hakk i hæl.

Hele bygda skalv. Og med god grunn. Alle ble rammet, direkte eller indirekte, da folk ble permittert fra jobbene på hjørnesteinsbedriften. Selveste «fabrikken» sto i fare.

Savner kollegene

Selv fremførte de ansatte tappert budskapet om at «de skulle klare seg». Unggutten Even Hovda kunne ikke misforstås.
– Jeg skal tilbake, sa han.
– Det er her jeg skal jobbe.

Han var tilbake i smia, da LO-leder Roar Flåthen var på besøk i sommer. Men nå er han borte. Slik som 30 andre i Rollag, og til sammen 69 i distriktet.
Tillitsvalgt Asbjørn Blakstad minnes Hovda som en medarbeider med, som han sier, de rette holdningene. Han skulle gjerne hatt den dedikerte unggutten i smia fortsatt.

– Vi skulle gjerne hatt dem alle her, men slik situasjonen er nå så har vi ikke plass, sier Blakstad som kan opplyse om at flere av de permitterte sporadisk har jobbet på fabrikken.
– Det kan tyde på at for mange ble permittert. Har det vært tilfelle?
– Jeg sier ikke det. Men flere har jobbet i perioder mens de har vært permittert.

Tror på lang produksjon

Men savnet av arbeidskollegene til tross; stemningen på fabrikken er bedre enn på lenge.
Ikke bare har mange av de som mistet jobbene kommet seg over i andre yrker. Noen er entreprenører, andre snekkere.

Men også utsiktene er lyse.
Torsdag presenterte konsernsjef Hans Petter Havdal grønne kvartalstall, for første gang siden høsten 2008. Og i motsetning til flere andre bildelprodusenter, overlevde KA finanskrisen. Det gir grobunn til et håp om en sterk markedsposisjon. Og mangeårig produksjon i Rollag.
– De som overlever kriser, kommer styrket tilbake. At enkelte har måttet kaste i håndkleet, gir oss håp om at vi får mer å gjøre. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke kan bli sterkere enn vi var før krisen, sier Blakstad som betrakter konsernledelsens innsats for å unngå oppsigelser som betryggende.

– At bedriften valgte å permittere ansatte i opp til et år, er et signal om at de tror det vil snu. Og nå ser det ut til at det skjer. Vi har sett bunnen. Igjen kjøper folk kjøretøyer.
Optimismen er en dyp kontrast til pessimismen som preget Rollag. For første gang medgir de ansatte at de ikke bare fryktet permitteringer og oppsigelser, men full produksjonsstopp.

Nedleggelse av fabrikken.

– Det er vel ikke til å stikke under en stol at vi var bekymret for fabrikkens fremtid. Da vi så hvor lav ordreinngangen var i forhold til tidligere, virket det som om alt sto helt stille.

– Er det da ekstra deilig å kunne se fremover nå?

– Ja, det kan du si, men det er langt fra over. Vi er nødt til å produsere billigere og mer effektivt, svarer Blakstad.

– Skal klare oss

Han vet at det ikke er gjort i en håndvending, og maner til tålmodighet.
Og nøkternhet.

For krisen har herdet de ansatte. De vet at markedet svinger.
At nye nedturer kommer, er hevet over tvil. Det er det også, mener Blakstad, at fabrikken vil bestå.

– Fremtiden er umulig å spå. Men vi har vært ute i hardt vær tidligere, og klart oss. Det skal vi klare igjen!