Sommerjobb: Guro (23) sjekker blod i Mongolia

– Det aller mest utfordrende med å jobbe i Mongolia er språket, sier Guro til Laagendalsposten.

– De fleste snakker veldig dårlig engelsk, og de bruker det kyrilliske alfabetet. Det er veldig vanskelig å lese skilter, og om jeg går meg bort er det ikke lett å finne tilbake.

Mange prøver

Språket er nok ikke den eneste utfordringen Guro nå prøver å takle. Gjennom sommeren jobber hun i hovedstaden Ulan Bator i forskjellige laboratorier, og analyserer kliniske prøver som for eksempel blod- og urinprøver.

– Mens prøvetaking blir gjort på enerom i Norge, blir prøvene her tatt ved en pult mens alle andre i køen står og ser på, forklarer Guro om en av de større forskjellene.

– Alt skjer i det åpne, offentlige rom, og dessuten er mongolske folk veldig dårlige på å planlegge. Om en lager avtaler eller får beskjeder, så er det 50/50 sjanse om det blir slik eller ei.

– Lab’ene har dårligere råd. Det er mye gjenbruk av laboratorieutstyr, som vi i Norge regner som engangs.

Relevant sommerjobb

Guro er veldig glad i å reise og hadde lyst på en sommerjobb som er relevant for studieretningen hennes.
Til vanlig tar hun masteren i molekylærbiologi ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås, og hun ser helst for seg en fremtid innen forskning. Jobben søkte hun gjennom den internasjonale organisasjonen for teknologistudenter IAESTE, med Mongolia som førstevalg.

– Det var landet som så aller tøffest og mest interessant ut, og jobben virket artig, sier hun og angrer ikke på valget sitt.

– Det beste her nede er de utrolig vennlige menneskene. Kollegaene mine gjør alt for å hjelpe meg, og vil veldig gjerne bli kjent med meg og høre om mitt land.

Vil oppleve landet

Ettersom det ikke er veldig travelt på jobben, kan Guro ta seg fri for å reise steder når hun vil.

– De internasjonale studentene slutter på jobb omtrent samtidig og møtes nesten hver kveld for å spise, drikke, prate og planlegge turer. Dette landet er utrolig fascinerende og absolutt et reisemål å anbefale.

Selv om hun noen ganger synes at det er slitsomt å spise ute hver dag og å konstant være på vakt for lommetyver, kommer Guro til å savne mye.

– De utrolige menneskene jeg møter her nede, som alltid har et smil om munnen, alle vennene jeg har fått og den overveldende gjestfriheten som finnes her, alt det der kommer jeg helt klart til å savne, avslutter hun.