Sørsamene i Telemarkfestivalen

I bestillingsverket Sørsamar rundt Hardangervidda møtes joik, kveding og hardingfele.
Verket er komponert av Frode Fjeldheim og skal være nytt materiale til en konsert med utgangspunkt i det sørsamiske møtet med musikken og bygdekulturen i bygdene rundt Hardangervidda. Den siste bølgen av sørsamer kom til Hardangervidda på 1880- tallet for å drive tamreindrift på vidda.
Tamreindriften er det slutt på i dag, men det bor stadig etterkommere av disse i Uvdal.
En av dem er Ståle Flaata.
Han er stolt av over sin bakgrunn, og synes det er leit at så mange benekter sin samiske tilhørighet.
– Man blir litt splittet når man tilhører en annen kultur. Man blir liksom ikke helt norsk, sier han.

Ekspertise

En sørsame er en urbefolkningsgruppe som kommer fra områder sør for Saltfjellet.
Hedmark, Sør- og Nord-Trøndelag og deler av Nordland er steder hvor sørsamene tradisjonelt har hatt tilhold.
Man skiller samestammene mellom nordsamer som kommer fra Finnmark og nord i Troms, sørsamer som stammer fra de nevnte steder og Lulesamer som kommer fra den nordlige delen av Nordland.
Språket deres tilhører den finsk-ugriske språkgruppen, som også omfatter finsk baltisk og ungarsk.
Det var fra traktene rundt Røros sørsamene på hardangervidda kom fra.
En mann fra Hardanger som hadde bosatt seg på en stor fjellgård i Telemark, ville begynne med tamrein.
Som nordmenn flest kunne han ingenting om reindrift, og måtte søke eksperthjelp.
Han reiste nordover til Røros og kom i kontakt med noen samer der, som han så fikk sørover.

Motarbeidet

Familien til Ståle Flaata kom fra Sverige i 1860.
Fra Hattfjelldal gikk turen via Røros til Setersdalen hvor mange samer fikk drive selvstendig med reindrift.
Fjellbøndene forsto at dette var god butikk, så de sørget for at lovverket ble endret slik at samer ikke hadde lov til å drive reindrift sør for Røros.
Samene som hadde opparbeidet seg store reinsflokker måtte selge skinnene til kjøpers pris, før de reiste nordover igjen.
Men noen ble igjen og tok jobb hos bøndenes reinkompanier.
I Uvdal bor det nå etterkommere av 4-5 reindriftsfamilier.
Men det er ifølge Flaata få som vil vedkjenne seg sin samiske bakgrunn.
– Det er ikke alle som har det like greit som meg med å være same. Svært få står samemanntallet, ingen sørsamer går i drakt lenger og språket er i ferd med å dø ut, sier Flaata.

Holder på kulturen

Han kan ikke språket selv, men ønsker å lære seg det.
– Bestemor kunne sørsamisk, men hun lærte det ikke bort. Som så mange andre ville hun ikke snakke om at vi var sørsamer. Dette er et resultat av myndighetenes fornorskningspolitikk, forteller han men forteller at det nå har kommet gode undervisningsprogram for språket.
Også samboeren til Flaata er samisk, og de synes begge det er viktig å holde på sin bakgrunn og kultur.
Derfor har de sørget for at datteren deres får samisk undervisning.
– Den eneste måten å lære språket skikkelig på er å snakke det i det miljøet det tilhører, sier han.