Vannforsyningen på Kongsberg i 1914

På den tiden reglementet ble vedtatt var det langt fra alle som hadde innlagt vann. Noen hadde kanskje en sommerledning, slik at de slapp å hente vann ved vannpostene om sommeren, men ting hadde begynt å skje. Vannklosettene var på vei inn i Kongsberg (kanskje det allerede var installert noen) og vannmålere var oppfunnet. Vi kan ikke gjengi hele innholdet i trykksaken, men får nøye oss med noen smaksprøver.

Under kapittelet for reglement finner vi et avsnitt med overskriften «Forbud mot å overlate vann til uvedkommede»: «Det vann, som avgis av vannverket, må ikke anvendes utenfor sin opprinnelige bestemmelse eller overlates uvedkommende, verken mot eller uten betaling. Det er forbudt å hente vann fra drikkefontener.» Ikke bare var det forbudt å hente vann fra drikkefontener. Det var også forbud mot å sløse med vannet: «Enhver uvøren og uforsvarlig benyttelse av vann, så som at kranen i lengre tid unødig holdes åpen og desslike, forbys (...)»
 

Nå fantes det fortsatt offentlige vannposter i byen på den tiden. For å benytte disse måtte du ha nøkkel. Den hentet du hos stadsingeniøren «for den til enhver tid gjeldende pris.»
I disse kalde tider passer det godt med noen linjer om «unngåelse av frost»: «a) At rørene inne i husene mest mulig føres gjennom varme lokaler og etter indre vegger. b) At rørene, når de føres etter en ytre vegg, gjennom kjelder eller andre kalde rom omhyggelig omvikles helst med ullent tøy og omgis av tørr sagmugg eller kullstøv i trekasse.»
 

Vann kostet altså for 100 år siden også. Når vannmåler var installert kostet vann til husholdningsbruk 10 øre pr. kubikkmeter. Uten vannmåler ble vannforbruket beregnet etter eiendommens skattetakst.
 

Under avsnittet «Tilleggsavgift for særskilt vannforbruk» finner vi bl.a. at dusjinnretninger i barbersalonger og skyllekraner i kafeer fikk en utgift på fem kroner ekstra årlig pr. dusj/kran. «For mindre fontener med 5,5 mm stråleåpning og ikke over 3 meters strålehøyde» var tilleggsavgiften 10 kroner årlig. Å få innlagt klosett var nok ingen billig affære, og i tillegg kom vannavgiften. I private hjem var tilleggsavgiften pr. klosett 5 kroner pr. år. Hotellene måtte ut med det dobbelte. Men utgiftene stoppet ikke der.

Jammen skulle ikke stadsingeniøren ha penger for å vanne i egen hage også: «For havevanning kr. 2,00 pr. slange årlig.» Om du ikke hadde installert vannmåler kunne hagevanningen «kun foregå i et samlet tidsrom av fire timer pr. døgn.»
 

Det måtte betales tilleggsavgift for en rekke andre ting også, som for hester og kyr, bakerier, fotoatelier, slaktere osv. Dette var, som tidligere nevnt, bare noen få smaksprøver fra det lille heftet.
 

Sitatene er skrevet om til moderne rettskrivning.

Flere Edel Årgang-saker her!

Les også Edel Årgang i papiravisen lørdag!