Veien skal fram

Ikke så rent ofte kolliderer overordnede samfunnsinteresser og lokale ønsker og behov. Dette er tilfelle i striden om ny veitrase til det planlagte turistsenteret ved Funkelia. Det er ingen tvil om at dersom veien blir realisert, så er dette en dårlig nyhet for enkelte av eiendomsbesitterne i området. På den annen side er det nedlagt et grundig arbeid for å finne fram til den beste løsningen. Det at et enstemmig Utvalg for miljø og utvikling tiltrer planene, på tross av heftige protester, bør tolkes som et kvalitetsstempel - tross alt - på prosessen.

Ikke mange røster har hevet seg til fordel for å bruke den nåværende traseen også for framtidige behov. Derfor har det dessverre vært nødvendig å finne nye setder å legge vei for å sikre en fortsatt utvikling av både bestående og framtidig turistanlegg ved Funkelia. Planene til Jan Erik Berge er ambisiøse, og skeptikere vil sikkert kunne karakterisere det hele som et luftslott vi bare kommer til å lese om i avisen. Men Berge akter å gjøre visjoner om til virkelighet. Kommunen er på sin side takknemlig for privat kapital for å modernisere atkomsten til området. Nå gyver utbyggeren løs på reguleringsplanen, og fortsatt har politikerne mulighet til å gå i tenkeboksen for å sjekke ut om det vedtaket de samlet har gått inn for, også ved neste korsvei anses som det beste ut fra en total vurdering av fordeler og ulemper.

Påstandene fra enkelte av grunneierne om lettvint saksbehandling blir imøtegått av Bernt Søraa, SV-politikeren som etter siste lokalvalg har ansvaret for å lede UMU. Her aner vi nok vikarierende og taktiske motiver mer enn de saklige. Angrep på måten prosessen er drevet fram på kan lett få den konsekvens at saken drar ut i langdrag. Det har neppe naboene noe imot, men det er ikke bra for fellesskapet. Kongsberg kommune har behov for å få brikkene på plass i denne omfattende og spennende byutviklingssaken.

Regionnavn
De er sannelig kloke, ordførerne i Øvre Eiker, Kongsberg, Notoddden, Tinn, Rollag og Flesberg, som har funnet ut at navnet på regionen de alle er en del av, bør være Kongsberg og ikke Blefjell. Ordførerne og rådmennene i de seks kommunene møtes jevnlig og diskuterer hva som skal til for å styrke regionen. Navnedebatt er kanskje ikke det viktigste temaet, men likevel: Sett fra et markedsføringssynspunkt er det åpenbart at Kongsberg «selger» mer enn Blefjell, særlig om vi tenker ut over landets grenser. Og det gjør kommunetoppene. Kongsberg-distriktet skal framstå som en opplevelsesregion, ikke bare for nordmenn på reisefot, men for turistnæringen i hele Europa.
Blefjell-navnet begynner for øvrig kanskje å bli litt utbrukt? Blefjell sykehus Kongsberg er fortsatt et navn det er vanskelig å slå seg til ro med. Det er liksom dårlig med helseaktiviteter der oppe i høyden, bortsett fra de som skiløpere og turgåere sørger for av egne krefter. De seks samarbeidende ordførerne har altså ikke falt for fristelsen til å velge et slags minste felles multiplum denne gang, og det skal de ha honnør for. Kongsberg er en merkevare de tror på. Og det har de jo all grunn til.