– Vi har ingen norske å prate med!

– Jeg tror asylmottaket i Kongsberg er det beste i landet.

Det sier Ali Akbar Naseri (31). Han er fra Afghanistan og har vært i Norge i ti måneder.
Han er glad for å være i Norge og ikke minst Kongsberg, mens han venter på at UDI skal behandle asylsøknaden hans.

– Jeg har ventet i ti måneder, uten å vite noen ting om hva som kommer til å skje. Jeg håper at jeg får innvilget søknaden min, men jeg vet ingen ting, forteller han.

Laagendalsposten skrev i går at fire av ti i Kongsberg er for asylmottak i byen. En nabo sto også fram og fortalte om sine positive opplevelser rundt asylmottaket i gata.

Språk en utfordring

Naseri og kameraten Abdullahi Jalil (24), også fra Afghanistan, forsøker å få det beste ut av ventetiden i Norge. Jalil har ventet i 14 måneder.

– Det er ikke så lett å bare gå rundt og vente uten å ha noe særlig å gjøre. Vi har lyst til å jobbe, men det er vanskelig å få til. Men det hadde vært fint hvis vi for eksempel kunne ha jobbet med frivillig arbeid, sier Jalil.

De forteller også at språket er et problem for dem.

– Vi går på norskkurs, men vi har ingen nordmenn å prate med så da blir det til at vi prater mest på morsmålet vårt. Dermed blir vi for dårlige i norsk til å kunne jobbe. Det er dumt at det er slik, forteller Naseri.

Forlot alt

Han kommer opprinnelig fra Sar-e-pol nord i Afghanistan, mens Jalil kommer fra Ghazni, sør i landet.

De valgte å forlate hjemlandet fordi det ikke var noe for dem der lenger.

– Jeg reiste først til Iran for å studere kjemi. Da jeg var ferdig med bachelorgraden reiste jeg tilbake til Afghanistan for å bo der, men det fungerte ikke, forteller Naseri.

– Det er ikke noe system i Afghanistan. Man vet aldri hvem som er hvem, det er ikke mulig å skille mellom hvem som er Taliban, politikere eller politi, forteller Jalil.

Bekymret

De er bekymret for å få avslag på asylsøknadene sine. Da vet de ikke hva de skal gjøre.

– Det er ikke mulig å bo i Afghanistan. Hvis vi får avslag kommer vi nok til å reise fra land til land i Europa og forsøke å få asyl, forteller de.

Det var en dramatisk beslutning å forlate venner og familie i hjemlandet for å forsøke å få et bedre liv i Vesten.

– Alt har stoppet opp. Vi bare venter og venter, og ingen ting skjer. Vi har ikke fått noen norske venner, så da blir vi heller ikke bedre i språket. Noen av asylsøkerne som er her har fått arbeidstillatelse og de lærer språket på mye raskere enn oss, sier de.

Bra i Kongsberg

Selv om de ikke har så mye å finne på, synes de det er fint å være i Kongsberg.

– Det fungerer mye bedre å bo ulike steder i byen enn å bli plassert i et stort hus langt unna. Da kan vi bruke de ulike tilbudene som er i byen, og som hjelper oss å få dagene til å gå, forteller Naseri.

Han bor i et hus på Gomsrud sammen med 22 menn. Jalil bor på Raumyr sammen med åtte menn.

– Det fungerer bra! Vi har ikke hatt noen problemer der, forteller de.

Har du pratet med en asylsøker? Hva kan gjøres for å få de bedre integrert?