Bare en bitte liten klage
Vi kjenner alle en person slik som meg. De finnes overalt, og særlig her i Norge har jeg inntrykk av. Jeg er den typen person som gjerne forteller alle om de mange problemene jeg måtte ha.
Del på Facebook
Vi kjenner alle til en slik en som meg, en som klager i hytt og pine om alt de klarer. «Vondt her» og «det var teit» og «dårlig dag» og «været er grusomt». Jeg er en slik en jeg. Jeg er faktisk såpass full av klager at jeg tror ikke jeg selv kunne vært min egen venn, om jeg da var en annen.
Men, jeg er i hvert fall blitt fullt klar over min egen svakhet, og som de sier er det første skrittet mot en løsning å innrømme problemet selv.
Dagene etter jeg at forsto det store problemet mitt, har hverdagen blitt en ensom kamp om klagene. De sitter fanget i hodet, og virrer rundt hele dagen uten å få slippe ut. Bivirkningene begynner sakte, men sikkert å vise seg på overflaten. Øyet får rykninger og kaldsvetten renner så snart en negativ tanke blir fanget inne i hodet mitt.
Kanskje det blir helsefarlig for meg å ikke ytre mine innerste og mest negative tanker til andre rundt meg. For å være helt på den sikre siden, tror jeg kanskje det kan være lurt å slippe ut en liten klage en gang iblant. Bare en bitte liten en, for helsa mi sin skyld.
Det kan da ikke skade?
Rebecca Madeleine Bushby
