UNGs blikk på 2007

GRISEÅRET 2007

2007 var, ifølge den kinesiske kalenderen, grisens år og jeg vil derfor benytte anledningen til å trekke ut noen av de mest grisete og svinaktige minnene mine fra året som har gått.

At politikere er noen griser er vel noe alle vet, og det kanskje mest svinete politikerminnet mitt fra 2007 var da høyremannen Fabian Stang blottet både sideflesket og skinka under bursdagsfest på hytten til Stein Erik Hagen i sommer.
Observante fotografer var "heldigvis" til stede og fikk fanget hele herligheten på bilde og distribuert det ut til det norske folk. Hva griser ellers angår kan 2007 skilte med både grisete filmer, canadiske grisebønder siktet for mord og ikke minst miljøsvin; jeg regner med at 2007 vil bli husket i historien som året da regjeringen sviktet og viste sin sanne, løftebrytende natur.

Men det som allikevel står igjen som høydepunktet for alle oss griseentusiaster er fagkonferansen "Gris" som ble avholdt i Trondheim 16. og 17. November. En konferanse under mottoet "Tidenes Svinesamling", og med spennende punkter som diaré hos griser, stell av hanngris og den mye omtalte Superpurka 2010 kan ikke bli annet enn en suksess. Quartfestivalen, pass deg!
Mats Gravningsbråten

KJENDISÅRET 2007
Klemt mellom Lene Alexandras helt ok pupper, Kristoffer Schaus vei til helvete og Vallas feministiske ultimatum; "kvinnelig leder eller pusekatt", finner vi noe av det som tiltrekker seg den gjennomsnittlige nordmanns oppmerksomhet mer enn noe annet. Her er en refleksjon over kjendisåret 2007.

Vi mennesker har alltid hatt en sær tendens til å kategorisere oss selv og andre inn i ulike grupper, raser og klasser. Men siden landegrensene i den moderne verden nå er i ferd med å viskes ut, og horisonten til hvert enkelt individ utvides med stormskritt, så funker ikke lenger mange av de fordommene vi hadde før. Derfor har vi funnet nye former for inndeling av mennesker – som for eksempel de interessante og de uinteressante.

Og derfor var det et høylytt lettelsessukk som runget ut over hele Norges land da den nye bibelen ble plassert på gullhyllen i hver bidige bokhandel. Et kjendisleksikon dere! Endelig fikk vi mettet våre såre behov for glamour og skittentøyvask fra den andre verdenen.
I denne mursteinen kommer den ene åpenbaringen etter den andre og mennesker blir delt inn i klasser: A-kjendiser, B-kjendiser og C-kjendisene. Vakkert og ryddig. Men det er ikke bare bøker om kjendiser og kjendisbladenes utagerende arbeidsmetoder som har fått presseomtale dette året.

Flere guddommlige personligheter fikk plutselig et behov for å tilstå, åpne seg og fortelle om sine egne livserfaringer – med andre ord, for få flere nuller inn på kontoen. Vi husker alle hvordan Erna Solberg ble karakterisert som en grå mus i selvbiografien til Eli Hagen, en uttalelse som virkelig oppfyller kriteriene til en smålig og tørr Se&Hør-journalistikk.

Kjendisåret 2007 ble uten tvil fullkomment da Pia Haraldsen fylte opp våre sladdertørste tomrom og da englene til Martha Louise AS vekket det spirituelle i oss. På lokalt plan har Laagendalsposten også bidratt med sitt i denne opphopingen av unyttig informasjon, og kjørte i dagevis "nyheten" om at krompe-paret antakeligvis skal tilbringe litt tid på en hytte de skal bygge på fjellet oppe i Uvdal, som ja, tilfeldigvis ligger innenfor fylkesgrensen.

Det er ufattelig mye man kan trekke fram av kjendisstoff fra året som har gått. Spørsmålet er bare om vi har behov for det. For når ble de store eksitensielle spørsmålene som hva er meningen med livet, erstattet med spørsmålet om hvor mange psykiske lidelser Amy Winehouse har på en gang? Er ikke tiden vår blitt så dyrebar at vi har lyst til å bruke den på noe annet enn andres liv – som sikkert ikke engang er "andres liv" fordi media ofte hører og skriver det de vil og ikke sånn som det nødvendigvis er. Er det ikke egentlig dette vi burde bruke litt av tida vår på å reflektere over i det nye året?
Katinka M. Hustad

MOTEÅRET 2007

2007 - året for en haug nye fenomener som pysjbuksa, "hullete gummistøvler" på sommeren, svarte hårlokker og ikke minst glitrende rosa palestinaskjerf.

Sistnevnte er gjerne ofte å se slengt elegant rundt halsen på småjenter i barbie-alderen, lykkelig uvitende om hva modellen for sitt eget lysrosa, hjertemønstrede skjerf egentlig representerer.

Men for all del, det å skille seg ut har vel alltid vært et stort ønske. Enten det gjelder å ta på seg et skjerf, et par nye sko eller bare rett og slett skifte stil.

"Emo-stilen" ble et kjent uttrykk for de fleste i 2007. Svarthårete ungdommer dukket opp rundt om på landets ungdoms- og videregående skoler. Til det til slutt var så mange at det ikke lenger var så annerledes å være den som kledde seg i svart og hatet livet. Et annet håpløst forsøk på å skille seg ut (eller bare være som alle andre) var vel "krokodilleskoen" som hadde sin storhetstid i sommer.
Med sitt mildt sagt originale utseende ble den "hullete gummistøvelen" Crocs et elsk eller hat produkt uten like. For mange ble det virkelig "ekte kjærlighet".
Med et produkt som var så "spesielt" at både eldre damer på Mallorca og tøffe fotballgutter valgte å pryde undersåttene med helsesko i knalle farger.

Gjerne med litt unnskyldende kommentarer om hvor digge de er å ha på foten. Så jeg sier som Jokke; Jadda...
Alt i alt kan vel moteåret 2007, trygt oppsummeres som en temmelig original fargeklatt i historiens moteblad. Om ikke alle er like begeistret nå, går det jo an å glede seg over hvor gøy det blir for senere generasjoner å se på fotoalbumet fra året vi snart legger bak oss.
Oda Ottosen

MUSIKKÅRET 2007

Før vi slipper løs champagnen, la oss ta en kort oppsummering av årets musikk.
All musikk går på smak og behag, så det er ikke alltid like enkelt å være enig med hva andre sier, men her er noen av artistene som har vært på topp i året 2007; Prince, Rhianna, Madcon, og Alica Keys. De lager stort sett musikk som alle liker, mens Bruce Springsteen, KT tunstall, Feist og Radiohead er mer spennende musikk for dem som vil ha litt mer.
To artister som alle dessverre har fått med seg er; Lene Alexandra og Josh Groban.

De ligger nederst på min liste, men de har likevel klart seg bra. Josh Groban har blitt nominert til grammy, men albumet hans er nok litt misforstått. De som har hørt julealbumet hans sier seg nok enig at sangene er sørgelige og mangler en hel del julestemning. Spesielt når det høres ut som om han synger om at julenissen er død og det er ikke noe mer glede i verden, blir direkte lei meg!

Jeg vil heller høre på Lene Alexandras singel "My boobs are ok" så jeg kan få en latter til å hviske bort tårene, men selv om puppene til Lene Alexandra er OK, betyr ikke det at sangen er det. For alle dere der ute, ikke sett dere fast i det gamle, gjør plass for alt det nye.
GODT NYTT ÅR!!!
Julie Ervum

MILJØÅRET 2007

Jeg har lyst til å se på året 2007, som året da hippiene tok kvelertak på media, og fikk hvermannsen til å våkne opp for at jorden kanskje ikke klarer å takle miljøproblemene oss syndere i menneskeform kaster på den.

De fleste vel husker vel snøen i fjor vinter, eller i hvert fall det at det ikke kom noe før i midten av januar. Og da var det gjort; fokus var på skumle, stygge CO2. Global oppvarming har blitt et begrep man ser nesten hver dag. Hvis en ønsker det ser man det sikkert flere ganger om dagen også. Varmegrafer viser en gradvis trend som sier at temperaturen har steget så og så mye de siste så og så mange årene. Folk begynte å engasjere seg, og politikerne omstilte seg, i hvert fall til en viss grad, på grunn av dette.

De implementerte nye skatteregler for biler, og betalte masse penger for klimakvoter. Noe så forferdelig tåpelig. Biler, og transportindustrien generelt, slipper ut en prosentvis liten mengde CO2 og andre såkalte klimagasser, likevel blir de stiftet som synderne for nærmest hele planetens oppvarming.

For ikke å snakke om klimakvoter. Det er intet ringere enn avlatsbrev i moderne form, penger som kanskje bedrer samvittigheten en smule, så man likevel kan gjøre tingene man egentlig ikke skal.
I komplett kontrast kommer det faktum at verden alltid er i forandring. Det er klart vi mennesker har en viss innvirkning på miljøet, men til hvilken grad?
Kjetil Kolset

KJØPEÅRET 2007

Da Vidar Lande erklærte det nye Stortorvet i Kongsberg for åpnet, var det ikke bare ordføreren som smilte fra øre til øre. Hele Kongsberg smilte, og sjøl om jeg er fra utkanten av byen, skal jeg ikke legge skjul på at også jeg smilte litt, akkurat den dagen.

Jeg var selvfølgelig tilstede under åpninga. Det nye Stortorvet var stappfullt av folk, men likevel fikk jeg ikke følelsen av å være i et kjøpesenter. I stedet fikk jeg følelsen av å være en alien i et romskip, et sted ute i verdensrommet. De lilla neonlyset gjordet sitt, og samtidig fungerte rulletrappa som en tidsmaskin der jeg fikk tenkt gjennom livet om og om igjen – fordi turen ga meg nok tid til det. Selv om de fleste andre, inkludert meg selv, var glade for splitter nye butikker, innså jeg etter hvert at Kongsberg nå stod ovenfor et av mine verste mareritt noensinne: Etter en stund ville alle i Kongsberg by ha helt like klær. Tanken gjorde at det fårete kjøpegliset mitt forsvant med det samme.

Om ikke Kongsbergs innbyggere har brukt alle pengene på klær, kan i hvert fall Stortorvet gni seg i hendene over en omsetningsrekord den siste tida. I ukene 48-52 ble det nemlig trolig omsatt mer enn 75 millioner kroner på senteret. Dette er mye penger, men sannsynligvis ikke like mye som Onkel Skrue har å rutte med i Andeby.

I ettertid har jeg funnet ut at Kongsberg ikke er noen by full av mennesker med helt like klær (enda). Jeg kan med andre ord gå inn i det kommende året, med et smil om munnen, hengslengt på sofaen ikledd den nye trusa mi.
Eveline Bjerknes

KATASTROFEÅRET 2007

2007 har på en måte vært som de fleste andre år, heller ikke Kongsberg har sluppet unna noen katastrofer. Folk langs Numedalslågen fikk i år merke ekstra godt hva naturkreftene kan utrette. Det flotte glassjuletreet vårt sto til knes i vann, og nesten alle bruer var stengt.

Ja i år var det tider. Kongsberg jazzfestival rant nesten bort, og jorder lå badet under vann. For noen badeglade var det nok en "positiv" opplevelse å ha badevann helt fram til døra, men ikke alle var like begeistret, noen ble isolert og en del måtte evakuere. Det hele toppet seg i senere tid, med oppmerksomhet i Jon Almaas vitsebok, hvor han meldte om besøkstall på Kongsberg Vassfestival. Alt i alt har 2007 vært året hvor Kongsberg har blitt godt og tydelig markert på kartet. Ikke bare renner vi bort her, men trangt er det også. Noe av det nyeste innen katastrofer lokalt er vel stablingen av eldre.

Her i lille Kongsberg har vi hatt så dårlig plass på gamlehjemmene, så vi har løst problemet ved å stable eldre i ganger, på lager, bad og på trimrom. De fleste har vært litt misfornøyde med denne "ordningen" og slikt blir det media oppmerksomhet av. Det har vært høysesong for "bestemødre på lager"-vitsene, og Kongsberg har markert seg igjen, denne gangen med en "eldre" katastrofe.

Nå er også en ny katastrofe nesten i havn. Stadig har det vært snakk om nedleggelse av fødeavdelingen og sykehuset, og diskusjonen er nå aktuell igjen. Temaet har vært kraftig diskutert, og mye omtalt i medier. Folk spør "hva er vel en by uten et sykehus?". En mulig katastrofe bygger seg opp, men hva resultatet av den blir får vi nok vite mer om utover i 2008.
Eva Jeanette Johnsen

FILM OG FLOPP I 2007

Film – fire magiske bokstaver knyttet til underholdning med en hard knute. Vi setter oss ned i mørke saler med røde seter som oser av fellesskap, synker tilbake med smørbelagt, salt popcorn i høyre og en kald cola i venstre.

Farger på en skjerm storskjerm, idyll! Levende bilder og lyd tar oss sammen med på en uforglemmelig reise. Planter inn inntrykk i hjernene våre. Gir oss tanker og meninger som smelter seg sammen som en gammel sjokolade under setet. Visste du at fasiten på en god film er om den får deg til å sitte igjen med en følelse? Samme om du føler deg glad, forbanna eller trist for den slags skyld. En god film rører ved noe inni deg! En tom film passerer deg bare som en vilt fremmed på gata, noen du aldri ser, tenker på eller kommer til å huske igjen.

Filmen "Evan Almighty" er et eksempel fra 2007 på en regissørs spikking på en flis som er litt for liten å spikke noe ut av i det hele tatt. Gud er tilbake, spilt av Morgan Freeman i Evan Almighty – som er en oppfølger til "Bruce Almighty", men uten Jim Carrey.
Og uten gummifjes Carrey er denne filmen så godt som død og begravet. Årets kanskje treigeste og minst morsomme film. Du vil ikke se den, du vil ikke høre den, og hvert fall ikke kjøp den! Så gjør du deg selv en liten tjeneste.

Året 2007 startet ikke akkurat beskjedent. Det bestemte seg for å bli et år med mange kjære oppfølgerfilmer og kjente serier på tv. Filmer som blant annet: "Pirates of the Caribbean 3 - At Worlds End", "Harry Potter og Føniksordenen", en siste nervepirrende film om Jason Bourne, "Bourne Ultimatum", "Simpsons - The Movie", "Rush Hour 3" og "Shrek 3". Selvfølgelig var vi spente! Allerede i mai fikk vi servert filmer som "Spider Man 3", tett etterfulgt av filmen "300" i mai.

Jeg er nesten nødt til å gi "300"-filmen et lite klaps på rumpa. Dette er en film som sikkert er ment for begge kjønn, men av en eller annen grunn ble den spesielt populær blant det mer feminine kjønn. "300", handler om. ja. tre hundre svette og muskuløse menn iført kun en liten "truse" som løper rundt i bar overkropp og slakter slemminger som også går i bar overkropp.
Kjempefin film faktisk, spesielt når de løper i slow motion. Anbefaler alle å se den.

"Idol, jakten på en superstjerne starter NÅ!" Det gjallet fra tv-en, på radioen og i gatene. Jeg var i Oslo og opplevde at en ung kvinne som skulle reklamere for Idol tok tak i ermet mitt og fanatisk stappet lommene mine fulle av idolpåmeldinger.
– Meld deg på, meld på mora di!, ropte hun før hun løp på neste offer. Desperate? Mulig det.

Personlig mener jeg at dette konseptet for lengst har gått tørt. Det er ikke mer vann i bekken, er på en måte kjeltringen som sliter, det er troll i trompeten, presten synger ikke reint. Uansett hvordan du vrir og vender på det så er Idol-konseptet for lengst oppbrukt. Vi fant en superstjerne, han heter Kurt Nilsen. La det nå bli med det, vær så snill!
La oss inderlig håpe at 2008 blir et vakkert og magisk filmår uten klisjeer, amerikansk "humor" og dårlige oppfølgere. La oss håpe på null Idol eller flere Robinson-ekspedisjoner, Lost, Prison Break, Seinsfield eller annet skvip!

Måtte TV og film bli filtrert for smuss og forenes som to kjærester som ikke har sett hverandre på lenge, og som binder seg sammen til en rød silkesløyfe som knytes om skallene våre til en prektig liten knute av "wow"-effekt og ordet "gosh". For vi elsker underholdning, god underholdning for alle penga. Måtte dere alle få et godt nytt år!
Lisa Skaar Næss

PÅ NETT i 2007

2007 har definitivt vært året hvor jeg har befunnet meg totalt utenfor. Jeg har fremstått som gammeldags, kjip, uteknologisk, og sær - ikke med på notene i det hele tatt. Hvorfor? Fordi jeg er ikke medlem av Facebook.

Jeg har ikke egen side på verken Nettby eller BlogSpot. Alle er de såkalte nettsamfunn som har overtatt fritid, og om jeg ikke tar helt feil; skoletiden til flertallet av oppegående og "hip" ungdom, etter fjorårets gryende farsott; MySpace.

Bare det største av dem, Facebook, har hele 250 000 norske medlemmer. Og det er ikke bare tenåringene som fenges. Også de godt voksne har etter hvert kastet seg over cyberbyen med glødende interesse. Med, per dags dato, 200 000 nye medlemmer hver dag, øker populariteten. Foreløpig er jeg bare glad for å ha sluppet unna begeistringen og trangen til å holde alle oppdatert om hva jeg bedriver til enhver tid, eller være redd for at fremtidige arbeidsgivere skal kunne snuse opp ikke så rent lite flatterende fyllebilder av meg - i fremtiden.

Jeg slipper å bekymre meg om ingen liker meg lenger, dersom det ikke er nye meldinger på "wall`n" min, få innboksen overfylt av meldinger om meldinger, og, min aller største grunn til å ikke bli en del av dette; jeg slipper å bruke tid på å oppdatere siden min i hytt og vær.
Allikevel, om mitt standpunkt om å ta avstand fra dette skyldes mine svært dårlige tekniske ferdigheter, sterk trang til å ikke følge strømmen, eller rett og slett mangel på tid, har jeg ikke helt fått bestemt meg for. Men, mye bunner nok ut i det første alternativet. Begrepet venner har helt tydelig fått en ny dimensjon med innføringen av Facebook.

Har du 230 eller 674, trenger du ikke kjenne noen av dem personlig, og det går nærmest konkurranse om antallet. Ingen tvil, Facebook går i bresjen for en helt ny type kommunikasjon, og du verden så mange muligheter som oppstår! Dele bilder, interesser og meninger, knytte kontakter på andre sider av kloden, og ikke minst holde kontakten med familie og venner.

Som min beste venninne, og Facebook-medlem, sa så treffende en gang; "Jeg henger ikke på Facebook, jeg driver networking!" Facebook er et ganske genialt konsept, noe gründerne nok gnir seg godt i hendene over å ha vært de heldige til å forstå, når verdien nå er anslått til utrolige 55 milliarder kroner! Nå gjenstår det å se hva 2008 vil bringe for fjesbøker og nettvenner. Har dette kun vært et forbigående hysteri, eller noe som er kommet for å bli? Blir jeg for fristet til å henge meg på? Og, hva blir så det neste?!
Ida Elevine Lillebuen

KONGSBERG PÅ KARTET I 2007

"Hæ? Er Kongsberg på TV?" Jepp, i 2007 skjedde det opptil flere ganger!
I mange år var Kongsbergs største renomé: "byen med flest kebabsjapper", etter at en svenske skreiv en artikkel om oss i Aftenposten.

Pussig nok har ikke dette gjort det helt store for byen vår, og mange har slått seg til ro med tanken på at Kongsberg alltid vil være "et lite sted halvannen time unna Oslo". I sommer ble det allikevel tent et nytt håp i sjelene rundt om i Kongsberg da nyheten om 80-års flommen nådde ut i landet.

Følelsen av å gå inn på VG og dagbladet sine nettutgaver for å finne Kongsberg som hovedsak var en ubeskrivelig følelse. Jeg lo, jeg gråt og jeg ropte av glede. Og når saken i tilegg nådde dagsrevyen, ja da var grensen nådd for hvor mye lykke en kropp kan føle. Greit nok, man kom seg ikke over fra den ene delen av byen til den andre, men hva gjorde vel det? Vi var på nyhetene!

Når jeg senere på året besøkte søsteren min i Bergen for å finne deler av Bryggen (les: Bergens største turistatraksjon) dekorert med reklame for sølvgruvene og Kongsberg (og litt Olsenbanden Jr.) ja, da visste jeg at Kongsberg var i ferd med å nå nye høyder.

Folk ser ikke lenger ut som spørsmålstegn når jeg sier hvor jeg kommer fra, og det blir rappotert om kø-kultur fra byens største turistatraksjon; gruvene. Man skulle kanskje tro at etter en slik sak ville alt annet bli antiklimax, men neida, utover høsten og vinteren har det bare balla seg på: Vi slenger bestemødre inn på bøttekottet, vi er oppbevaringssted for nok av det livsfarlige stoffet cyanid til å drepe halve Norge og vi truer elever med lekepistoler; som alle sammen hadde førsteoppslag på riksavisenes nett- og papirutgaver.

Vi hadde kanskje ikke nådd opp til betegnelsen C-kjendis i den harde kampen mot bl.a. Jan Thomas og Pia Haraldsen, men etter medieåret 2007 synes jeg vi hvertfall når opp til D-kjendis.
Sara Elvekrok Agerup